(best med hodetelefon)
Fin hest, du Alv Alvson med det kule navnet og den kolossale seiersviljen !
En gang på begynnelsen av 2000 tallet eide familien Janson en elite travhest ved navn Alv Alvson. Den var fra god Skandinavisk stamtavle, men kanskje ikke av den aller ypperste avstamming, målt mot noen internasjonale kanoner. Til gjengjeld hadde Alv Alvson en fantastisk seiersvilje som gjorde at den vant og vant og vant. Måten den hesten kunne sette fart midt i siste sving var det nesten ingen andre av de firbente som kunne stå imot.
Seiersmaskinen Alv Alvson
Alv Alvson er med sine høye kneløft, så typisk for Stall Søviks preferanse, en av veldig få hester som har slått den internasjonale giganten Steinlager. Fra dødens.
Mon det ikke var 17 seire på 20 starter ett år, og travbladene kåret Alv’en til både månedens og årets hest om jeg ikke husker helt feil. “Seiersmaskinen Alv Alvson” kunne man lese på forsidene.
Det var jo en herlig tid for en hesteeier, og i tilegg eide vi More Chips og Artig G.T., to andre hester med voldsomme prestasjoner i sin klasse. More Chips var på sitt beste en topp 10 internasjonal traver og holder kanskje stadig vekk den norske rekorden 1.10.5 med galopp(!), mens Artig G.T. i likhet med Alv Alvson hersket på toppen av norsk elite, dessverre etter at vårt eierskap var avsluttet.
3 av Norges beste hester eide vi altså, en utrolig situasjon det ikke har vært mange forunt å være med på, og dette var attpå til vår debut som hesteeiere. Disse hestene jogget inn gode penger og vi gikk stort i overskudd for en periode. Vi så på konto og gned oss uvirkelig i øynene. Millioner passerte forbi. Var det virkelig sant? Så havnet vi i avisen med vår “flåte” av gode travhester. Alt var vel.
Alvsons seiersrader gjorde ekstra stort inntrykk på meg og på alle andre Jansons. Med sin “underdog” stamtavle skulle den da ikke være så god ? Selv mormor ble med til “fucking Åmål” en varm og deilig sommerdag, bare for å se Alv Alvson grisebanke noen svenske talenter med 6 lengder. Vi hadde en periode 8 hester og det var litt mormor og de 8 hestene, dette her. For å si det som det var, mormor ble ganske hestegær’n og så yngre ut enn på lenge 🙂
Her en forventningsfull mormor ved den idylliske travbanen i Åmål, en liten by som ikke er det minste “fucking”, men som tvertimot har en av Skandinavias mest forseggjorte hovedgater.
Jo, det var tider, gitt!
I den grad gjorde denne hesten inntrykk også på meg, at jeg i 2006 komponerte en sang, simpelthen til minnet om en fabelaktig hest. Da hadde jeg i 2003 mistet eierskapet til Alv Alvson i forbindelse med en personlig konkurs etter helt andre aktiviteter, nemlig det mye omtalte FreePad prosjektet.
“Jeg er ikke konkurs, jeg er bare midlertidig betalingsudyktig. Jeg eier 50% av en travhest som snart kommer i løp og vil tjene gode penger”, erklærte jeg tappert til konkursdommer’n, som smilte mer enn mistroisk i min retning og deretter dømte meg nord, ned og vekk.
Jeg hadde rett. Ett år senere hadde Artig G.T. gjort rent bord så hele travnorge måpet, og så ble den solgt for hvor mange millioner? Vel, man kan vel ikke akkurat laste en dommer for å konkludere slik innen fagfeltet “travsport”, men det får bli en annen historie, og det skal det bli. Tilbake til Alv Alvson:
Stadigvekk hadde jeg jo de gode minnene fra denne flotte travhestens løpskarriere, for ikke å forglemme lukten av stall i neseborene og med andre ord; mer enn nok til en fin sang.
The hummingbirds
Sangen “The Hummingbirds” har om ikke annet har en fin melodisk rytme. Dessverre fant jeg ingen til å synge sangen og måtte gjøre det selv. Det var jo ikke særlig bra levert i det hele tatt, målt mot hestens prestasjoner, men moro var det å lage denne komposisjonen, formet som en slags “duett” mellom Alv Alvson og meg selv.
Det er lov å le…
Og her er så Alv Alvson, den utrolige seiersmaskinen som gledet mange hesteentusiaster gjennom 2001 og 2002. Som regel var det en av de dyktige Hamre brødrene som kusket. Unntaket var den gangen han ble invitert til storløp i Frankrike, og feilet med en noe overivrig svenskekusk i sulky. Ikke det triveligste jeg har vært med på, vi var jo der for å ta den franske skalpen, og det var til og med live overføring av løpet hjem til Norge.
Og så en dag senhøstes i 2002, akkurat i paralell med at mitt FreePad grunderskap gikk den veien høna sparker, så stummet Alv Alvson. Det var slutt, han ville ikke mer. Den nye eieren forsøkte helt til 2008, men like lite hjalp det. Alv Alvson hadde gjort sitt.
Fin hest, du Alv Alvson med det kule navnet og den kolossale seiersviljen ! Gøy sålenge det varte. Håper du stadigvekk har det fint som ridehest et eller annet sted.Takk for det du gav oss den gangen. (Og takk til stall og kusk).
En liten gledeståre triller sakte forbi på så fint et minne.
Sangtekst
Her er sangteksten, inkludert en hastig norsk oversettelse.
Mmmm – my friend Alv Alvson (Hm, min venn Alv Alvson)
Wavering apple of my eye (min vaklende øyesten)
All those victories in a row (Alle de seirene på rad)
from everyone (fra alle,)
their deepest bow! (deres dypeste bukk!)
I still see those headlines; (Jeg kan fremdeles se de avisoverskriftene,)
Alv Alvson – strikes again! (Alv Alvson – slår til igjen)
sidevoice: But that was then! (Men det var den gangen)
No remorse (Ingen anger)
just a memory of a horse (bare et minne om en hest)
makes me a humming boy (gjør meg til en glad gutt)
Alv singing:
Oh, yes, I remember (Å, ja, jeg husker alt dette)
those golden days of the past (alle de gyldne dagene fra før i tiden)
Still under that penumbra (jeg er fremdeles i halvskyggen av den tiden)
Recouping what did not last (forsøker å finne tilbake til det som ikke varte)
It is true as they say (Men det er sant som de sier)
One day passion turns to grey (En dag blir pasjonen grå og man orker ikke mer)
sidevoice: It just went away (den bare ble borte)
But, yes, I am (men, pytt, pytt, jeg er)
Alv Alvson (Alv Alvson)
No remorse (Ingen anger her)
from a humming horse! (fra en humrende hest!)
Final verse ebbing out with the humming horse…
