“Leave it to rest in the bud?” Å, nei du, ikke disse karene her, bare les om denne botanisk-synkrone pussighet:

Her “på tomta” har hver rosebusk en spesifikk oppgave relatert ett eller flere familiemedlemmer, og her et bilde av Romanze, naturligvis med eneansvar for å vise den romantiske stemingen mellom de to halve hjerter. Akkurat idag er det, trolig takket være den der “Indian summer”, rene vulkanutbruddet med 13 blomster på en gren. Det vanlige er 1 til 3 blomster og dette er derfor litt av en rekord.

Så oppdager jeg plutselig at den lille mikroplanten som ble kjøpt i vinter og som er iferd med å vokse seg stor, også er i et plutselig blomstringsrush, attpåtil med 13 blomster, den også. Det vanlige er 1 til 3 blomster, også for lillebror Ildtoppen, som den heter.

Ikke for å ødelegge en fin epistel med koffertsnakk, men er det ikke et par småkarer der i bildet til høyre (eller øverst på mobil) som peker ivrig mot noe ildtopp-aktig? Joooou, tror det, men nok om det.

Begge plantene har bare disse 13 blomstene, og det som er det merksnodige er at de to botaniske vidundrene står på hver sin side av et kjøkkenvindu, den ene i karmen, den andre rett utenfor. Hva slags oppsiktsvekkende synkronitet er dette, mellom to smellvakre planter av samme farge?

Er det snakk om helt tilfeldig synkron adferd?

Er det plantene som har funnet tonen sammen, og er de følgelig – som enkelte hevder – “alive”?

Eller er det “spirit having fun” med meg, som “muser” og oppdager mange små ting hele tiden?

Hvem vet, men jeg har ihvertfall et prosjekt gående som er basert på korstokken og 13 kort i hver farge, og velger en fortolkning av typen “Det er det bare å komme igang, Carl!”.

Du får tenke ditt.