To be approached with curiosity and open-mindedness.

Spades-Descention

SPADE MUSINGS

Elsters utfordring i Morgenbladet

Det var ganske enkelt å la seg friste til å levere en besvarelse på Elsters utfordring, utlyst i Morgenbladet tidligere i sommer. Her er oppgavetekst og besvarelser i ymse varianter.

Utlyst oppgavetekst

Harald Eia gir 100 000 kroner til den som kan tilbakevise Jon Elsters to innvendinger mot Pierre Bourdieus Distinksjonen. To spørsmål skal besvares:

(1) Hvordan kan en strategi være ubevisst?
(2) Hvordan kan handlinger forklares av sine utilsiktede virkninger?

Om juryens beslutning

“Kjære Carl H. Janson, Da har juryen kommet frem til en beslutning og en vinner i “Elsters utfordring” er kåret. Det ble ikke din besvarelse, men ditt bidrag ble verdsatt og på vegne av Jon Elster, Harald Eia og juryen skal jeg ovebringe en stor takk for deltagelsen. Til info: Tilsammen ble det levert 44 grundige vitenskapelige besvarelser, finalen var krevende og mange etablerte fagfolk deltok. Vinneren vil offentliggjøres neste fredag, den 27. september. Morgenbladet gir ut et eget bilag om denne konkurransen denne fredagen. I tillegg legger vi alle kortversjoner ut på våre nettsider under en egen Bourdieu-vignett… Vi snakkes, Lena Lindgren, på vegne av juryen”

En kommentar fra Elster

Elster ble intervjuet om besvarelsene og hadde blant annet denne bemerkningen: “Det er 15-20 som er åpenbart uaktuelle, det er flere av dem som ikke skriver om Bourdieu i det hele tatt og én som henviser til reinkarnasjon, som i seg selv er diskvalifiserende” Hm, der røk jeg visst uklar med Elster og havnet utenfor konkurranse, men det varslet jeg jo på forhånd. Godt gjort av meg selv å være så klartenkt.

Besvarelse

Mens spørsmålene surret jevnt og trutt i bakhodet gjennom sommeren, ble besvarelsen i hall hovedsak skrevet ned de tre siste dagene før fristen gikk ut. Det ble derfor en slags personlig brainstorming der jeg forlangte stillhet i skrivestuen underveis. Jeg er i grunnen ganske godt fornøyd med resultatet og står inne for alt. Forsyne meg om dette ikke kan komme til å fungere som innledning til en større anlagt avhandling ved en senere korsvei.

Sammendrag

Et kort sammendrag av min besvarelse ble publisert av Morgenbladet her.

Tilsvarende sammendrag av andre besvarelser starter her.

Hele besvarelsen

“Det ville jo ha gjort samfunnet mer spennende, om det var mange sånne hemmelige mekanismer og ubevisste strategier som egentlig kunne forklare alt som hendte”, sier Eia. Mystikk er moro, ja, men om Eia er 100% enig med seg selv er jeg etter flere gjennomlesninger av intervjuer og annet kildematriale stadigvekk ikke like sikker på. Fra det ene intervjuet til det andre fremstilles Bordieu henholdsvis som Eias utvilsomme eller vaklende øyesten. Er det derfor jeg får tanker om Joker Nord når jeg vurderer denne besvarelsens reelle vinnersjanser?

I filmen Good Will Hunting, med Matt Dillon i rollen som den helgeniale Hunting, doserer Hunting så vidt jeg husker høyt og fort om at å løse/knuse en NSA kryptokode, vil kunne hjelpe soldater til å drepe 1500 afrikanere som Hunting ikke har noe uoppgjort med. Følgelig velger geniet å takke nei til tilbudet om å arbeide som kodeknekker i NSA. Filmens dialog antyder en sammenheng mellom en handling og dens utilsiktede virkninger. Det høres utrolig overbevisende ut når det er en god skuespiller som ramser opp konklusjonene på denne måten.

Imidlertid, her får vi for en stakket stund ta et steg tilbake og inn i virkelighetens verden. Undre meg da på om ikke besvarelser på Elsters utfordring vil havne i et intellektuelt vepsebol der det blant bidragsyterne befinner seg en god del sosiologer som kan hende har språklige atferdsmønstre som egentlig er ubevisste strategier med det formål å gjøre det vanskelig for andre å bryte inn i denne indre kretsen?

Jeg er mest ingeniør og er i så fall i trøbbel. Jeg har allerede lest flere flotte sosiologiske ord og utrykk jeg ikke forstår betydningen av, og er litt urolig. Med interesse for matematikk, teknologi og filosofiske livsanskuelser skal jeg derfor ikke lese Distinksjonen av Pierre Bourdieu. Jeg ville sikkert gå meg fast, og strengt tatt er det heller ikke noe tiden tillater. Denne unnlatelsen vil kunne gi visse frihetsgrader, eller fungere begrensende i den grad utledningen skulle kollidere med sosiologens allmenne trossystemer eller kulturelle norm.

Sosiologens kompetanse skal være læren om, eller det vitenskapelige studiet av, mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket, interaksjonen mellom individ og kollektiv. Det bør da kunne være en brukbar antagelse at sosiologenes diskusjoner og søken etter svar på de store spørsmålene ofte tar utgangspunkt i empiriske målinger av individ og kollektiv, altså faktiske observasjoner og hendelser, slike som Distinksjonen synes å være basert på. Etter å ha studert øvrige tekster med tilknytning til oppgaven, fikk jeg det like fullt for meg at vi strengt tatt befinner oss på randen av Bourdieus tematikk, at Distinksjonen ikke utgjør et naturlig utgangspunktet for oppgaveformuleringen?  Ved å sammenholde oppgaven med Wikipedias beskrivelse av bokens hovedtema, er det nesten ikke mulig å få øye på noen særlig relevans, men det kan jo være dårlig Wiki. Et ståsted skal man jo også velge seg, og her er vi helt klart i sosiologens hage og ved Bourdieus muligens største tre. Javel. Takk for invitasjon til å delta som lekmann.

Hvordan kan handlinger forklares av sine utilsiktede virkninger? Det er snedig godt spurt, og det er både oppdragende og befriende at noen våger å spørre slik. Spørsmålet trygler dog om forklaringer i et metafysisk perspektiv, hvilket i sin tur innebærer en høyere orden; noe overmenneskelig som foregår utenfor eller ihvertfall helt på randen av sosiologens virksomhetsområde. Jeg vil nesten si det så sterkt at spørsmålet koker av mystiske undertoner, og det er her jeg både stusser og stopper. Hvor er det egentlig spørsmålsstilleren vil føre oss med sin forunderlige formulering av typen “As below, so above”?

Mystikk og metafysikk, er ikke dette kulturell ordbruk som implisitt anviser at debatten skal bringes ut av sosiologens faktainnsamlinger og ekspertise, og over i den filosofiske hage? Er det rett og slett de mystiske undertonene som er årsaken til at Eia ikke klarte å få debatten til å rulle på sosiologenes Facebook sider, fordi disse tonene potensielt rokker ved sosiologens mandat?

Jo, minsanten, aha! I det det spørres om virkninger er det selvfølgelig implisitt at disse er et resultat av faktiske observasjoner. Noen, trolig Bordieu, har observert eller målt at handlinger har utilsiktede virkninger. Kanskje ikke så veldig imponerende i seg selv, men poenget står med ett klarere frem: Oppgaven er utformet slik at den er trygt plassert innenfor rammen av sosiologens kulturelle norm, uten upassende ordbruk av typen “metafysikk”. Smart kamuflasje av Elster og Eia, men er dette så en ubevisst strategi; en automatisk og kanskje tillært konformitet til fagkretsen, eller skal jeg ta det som et viktig hint og en føring hva gjelder min egen besvarelses utforming? Hvordan skulle jeg i så fall løse oppgaven uten å havne på språklig vidvanke og få kjenne på iskald kulturell isolasjon i tråd med Bordieus teorier? Trolig umulig. Ikke bare har jeg ikke lest boken, men jeg kan heller ikke en eneste glose fra sosiologens lærebøker.

Hvem sitter forresten i juryen, og i hvilken grad vil den velge å akseptere eller overse besvarelser som drar av gårde vesentlig på utsiden av sosiologens normer? Og hva med Morgenbladet, hvilke avisnormer må man holde seg innenfor her? Det er virkelig en forvirrende situasjon for en ingeniør, men jeg kan jo ikke bare sitte her å spekulere og forme strategier for besvarelsen, jeg må produsere et tilsvar, helst med gevinstmulighet. Jeg velger derfor å gripe fatt i de lett tilslørte mystiske undertoner. Noen vil sikkert hevde at dette representerer en forsimpling av den akademiske debatten. Det får stå sin prøve i jakten på det riktige svaret:

Det egentlige spørsmålet er i hvilken grad man som liten del av en stor helhet ikke bare er et bilde eller en representasjon av Helheten; at man ikke bare er skapt i Guds bilde, som det heter i religiøse kretser, men om det også er noe mer, et aktivt element? Det er i så fall en helt naturlig derpåfølgende undring om dette ikke også innebærer at man er, eller eventuelt kan bli, en slags representant eller agent hvilket gjennom denne Helheten kan utrykke seg i en slags ustoppelig og flommende resonans med vår hverdag, en “participation mystique” der “the subject cannot clearly distinguish himself from the object but is bound to it by a direct relationship which amounts to partial identity” ( Jung). Og dersom subjektet føler det slik, er det ikke da sannsynlig at en tilfeldig forbipasserende sosiolog vil hevde at det er observert en relasjon mellom handling og virkning?

En observasjon av slik mystisk mangel på separasjon mellom individ og helhet, innebærer det at det finnes skjebnemønstre som i det minste fungerer veiledende for hovedlinjene i et menneskeliv, og som på ukjente vilkår kan tenkes å omfatte oppgaver som vi ikke nødvendigvis er oss bevisst, og som når de gjennomføres får virkninger som vi opplever som utilsiktede fordi vi tror og hevder at vi driver med noe helt annet, men som egentlig er bevisste strategier? Svaret er et klart og tydelig ja, men hvordan?

I jakten på lignende svar har Marcello Haugens i sin bok, “Betragtninger over en dag”, formulert gode ledetråder og krevende spørsmål, eksempelvis: “Hvorledes behersker du dit sjælsinstrument og dit legeme; behersker du dit livs teknik?… Hvorledes er din stilling til dit arbeide eller hva der er ensbetydende dermed; er du dig bevisst hvor de sterke og skapende sider av ditt væsen ligger?  Hvor ligger din begavelse?… Hva gjør du med begeistring; med full deltagelse av din sjæl?  Hvortil føler du dig kaldet? Kjenner du forskjellen mellem det arbeid som skjænker dig kraft, og det som røver dig kraft?… Hvorledes er det med din vilje?  Er du klar over dens stilling i dit livs husholdning? Kjenner du teknikken ved dens utvikling?  Kjenner du forskjellen mellem din egen viljes spendingsradius og dens vedvaren? Lar du dig lede av din høiere vilje eller av dine tilbøieligheter?… Er du nå ganske vaaken, helt oppmerksom, eller lar du dig opsluke i en strøm av ufordøiede indtryk?  Har du lært at indrette din opmerksomhets teknik etter din sande vilje?”

Stikkordet er sjælsinstrumentet og den tilhørende “høiere vilje”, dette som motsats til følgende definisjon av “det lille mennesket”, som er oss selv. Her, nå, i dag. Hva er så den høyere vilje, og i hvilken grad kan den tenkes å avvike fra den såkalte frie vilje, altså det man forbinder med det lille menneskets bevisste valg, handlinger, eller tilbøyeligheter? Dette er spørsmålet og svaret må bli denne besvarelsens roterende akse: Finnes det en høyere vilje vi ikke nødvendigvis er oss bevisst, en type vilje som har den egenskapen at den får oss til å utføre handlinger som – tilsynelatende – er styrt av sine utilsiktede virkninger, men som har andre hensikter enn vi tror?

For at eksistensen av en høyere vilje skal gi mening, er det naturlig å peke til eksistensen av prinsippet om inkarnasjon, der det som basis må foreligge overordnede mål for en gitt inkarnasjon. En spesifikk inkarnasjon inngår nødvendigvis i en serie av inkarnasjoner basert på en eller annen ytterligere overordnet hovedplan som er oss ukjent fordi den er skapt på sjelens nivå, eller over der igjen. Dersom man aksepterer dette, gir det straks mening å betrakte oss som en helhet i tråd med den velkjente treenigheten av “Mind”, “Body” & “Spirit”. Totaliteten av dette er et kompleks med virkelige og imaginære subsett, sammenlignbart med den prinsippielle formelen av totalitet i matematikken; X+iY. Forenklet sagt så er X da de fem sansers verden, mens iY representerer den imaginære delen av tilsværelsen. Både X og iY er i hovedsak observerbare, men bare X kan forklares rasjonelt. Den imaginære delen iY er kompleks i den grad at den ei kan rasjonaliseres eller fullt ut forstås. Den er som roten av minus 1 og kan bare aksepteres. Den befinner seg bak et slør, kanskje bedre kjent på engelsk som “the veil”. Bevisførsel på dens eksistens kan bare gjøres ved å produsere indisier basert på observasjon.

Eksistensen av tilværelsens iY komponent har den hensikt at skjebnemønstre blir tåkelagt, noe som visstnok skal øke læringseffekten. Det er plass til et forklarende sitat fra The Law of one (tidligere: The Ra Material), for sikkerhets skyld et sett av kanaliserte bøker fra ca 1981:

“Let us give the example of the man who sees all the poker hands. He then knows the game. It is but child’s play to gamble, for it is no risk. The other hands are known. The possibilities are known and the hand will be played correctly but with no interest.

In time/space (les: mellom inkarnasjoner) …, the hands of all are open to the eye. The thoughts, the feelings, the troubles, all these may be seen. There is no deception and no desire for deception. Thus much may be accomplished in harmony but the mind/body/spirit (les: mellom inkarnasjoner) gains little polarity from this interaction.

Let us re-examine this metaphor and multiply it into the longest poker game you can imagine, a lifetime. The cards are love, dislike, limitation, unhappiness, pleasure, etc. They are dealt and re-dealt and re-dealt continuously. You may, during this incarnation begin — and we stress begin — to know your own cards. You may begin to find the love within you. You may begin to balance your pleasure, your limitations, etc. However, your only indication of other-selves’ cards is to look into the eyes.

You cannot remember your hand, their hands, perhaps even the rules of this game. This game can only be won by those who lose their cards in the melting influence of love; can only be won by those who lay their pleasures, their limitations, their all upon the table face up and say inwardly: “All, all of you players, each other-self, whatever your hand, I love you.” This is the game: to know, to accept, to forgive, to balance, and to open the self in love. This cannot be done without the forgetting, for it would carry no weight in the life of the mind/body/spirit beingness totality”

Det er kulturelt betinget om det er naturlig å innordne seg eller akseptere eksistensen av en slik overordnet plan som man ikke engang kjenner innholdet av. Det kan for noen være en utålelig tanke at det finnes en høyere vilje som påvirker vår hverdag og faktisk, evt på visse bestemte vilkår, fungerer overstyrende med en slags prioritet over den frie vilje. Andre kan utvise manglende interesse overfor noe man likevel ikke kan forstå eller er upraktisk. I religiøs betydning er det noe selvsagt i å si “Fader vår”, uten at dette nødvendigvis innebærer aksept av inkarnasjonsprinsippet.

Med base i norsk kultur vil debatten om inkarnasjon potensielt anta alvorlige proporsjoner og kunne skape stor varmgang. Man bør nok helst vokte sin ordbruk i slik sammenheng. I den andre enden av rommet står derimot en hindu som smiler underfundig i vår retning. For hinduen er eksistensen av inkarnasjonsprinsippet ikke en spekulasjon, det er en visshet. Inkarnasjon er fundamentalt for deres eksistensberettigelse. Det hele er altså avhengig av den kulturelle kontekst med de rådende trossystemer, men er det ikke tross alt slik at det store flertall av menneskeheten har den ene eller den andre type aksept for livet etter døden og i “himmelen”, og følgelig, at det foreligger allmenn aksept av sjelens eksistens? Isåfall blir neste oppgave produksjon av indisier.

Hvis vi tenker etter er dette tematikk som i banalisert form ulmer rett under overflaten i hverdagen. Ta vår svakhet for varsler, mirakler, tegn og magiske hendelser; det er knapt noe annet tema som skaper like store bølger av nysgjerrighet eller avsky. Vi har for eksempel den klarsynte og andre spesielt utvalgte utstyrt med såkalt ekstra god intuisjon. Dette er egenskaper som av den nysgjerrige forbindes med noe nobelt, flott eller endatil genialt. Dernest har vi en stor trend med skytsengler og andre englefigurer, og da passer det kanskje bedre med ord som vennlig, beskyttende og vakkert. Så har vi den clairaudiente, den klarhørende, hvorpå vi er over i en mer tvilsom sjanger. Det blir for kraftig kost for folk flest når det oppstår dialog med det som da gjerne kalles “den andre siden”. Stemmehøring er ikke i samme grad forbundet med positivt ladede utrykk, men snarere med psykologens diagnosesystemer eller i hvert fall med spirituelle medium på tvilsomt ærend.

Alle disse variantene er det i grunnen likevel mulig å lage en prinsippiell forklaring på: Noen mennesker eller individer er utstyrt med en slags “iY” kompleks-spirituell radio som riktig innstilt muliggjør mottak av informasjon i form av bilder, tanker, hørbare setninger, o.a., trolig i tusentalls mangfold. Informasjonen kan være av tidløs karakter og gi synske effekter bak tid og rom, eller den er relevant for øyeblikkets hendelser. En slik prinsippforklaring gir på en måte mening og er dette egentlig så veldig mystisk? Et annet og mer provoserende begrep, gitt jakten på de utilsiktede virkningers påvirkning på sin forutgående handling, er såkalt synkronisitet; at to eller flere hendelser er i meningsfull relasjon. Ta som eksempel at mennesker føres sammen på gitt tid og sted, tilsynelatende ved en tilfeldighet, og så fører møtet til store endringer i livet. Det har vi da alle opplevd, hva? Det som kan være betenkelig dersom man oppdager eller mistenker at hendelser er gjenstand for synkrone effekter, er at det nødvendigvis må innebære at “den høyere vilje” rent praktisk sørger for at man beveger seg til møtestedet, nesten som en dukke i en streng. Hvordan i all verden skjer dette? Den tilhørende tankerekken kan være urovekkende, og det er vel derfor mange foretrekker å putte synkronisitet i kategorien for causale og “helt tilfeldige” hendelser. Leflingen med de spirituelle innslag i tilværelsen har sannsynligvis uendelig mange mulige utrykksformer, men de representerer alle subjektive tilnærminger mot et mer objektivt nivå; sjelens nivå. For å nærme meg svaret på oppgaven er det ikke nødvendig å påvise at handlinger kan forklares av sine utilsiktede virkninger.

Det er på en måte motsatt. Ved å påvise et sjelelig nivå som arbeider etter overordnede planer som eventuelt løper på tvers eller i rekker av inkarnasjoner, er det overveiende sannsynlig at mange av de aksjoner vi foretar oss vitterlig har en hensikt, men på et sjelelig nivå som for det lille mennesket fremstår som om dets handlinger – utrolig nok – er styrt av handlingens utilsiktede virkninger. Det totale sett av hensikter med en handling er et annet og større enn det lille mennesket er seg bevisst. Dette sjelelige nivå og dets virke er forklaringen på spørsmål 2, og så over til strategi:

“Hvordan kan en strategi være ubevisst?” En strategi er en plan for å måloppnåelse under forhold preget av usikkerhet, med hovedvekt på “hva” snarere en “hvordan”. Usikkerheten inkluderer, men er ikke begrenset til, hva fremtiden vil bringe. Eksistensen av en strategi forutsetter med andre ord en tidsakse.

Det enkleste først: Det følger av definisjonen at det lille mennesket ikke kan “ha” eller utforme ubevisste strategier fordi planlegging er en bevisst handling. Dette skulle være i tråd med Elsters påstand “For at noe skal være en strategi forutsetter det en bevissthet”

Hva menes med bevissthet? Er det begrenset til det lille menneskets bevissthet, eller kan en sjelens strategi for det lille mennesket være en sannsynlig realitet? Per definisjon vil dette stadig vekk forutsette en tidsakse, og vi har all grunn til å tro at sjelens nivå har full kunnskap om tidsdomenet som mennesket lever i. Trolig har sjelens nivå også et betydelig bedre grep på det sannsynlige utfallet av et levd liv, i den grad at det er mulig å beregne dette med imponerende presisjon, sett herfra.

Dermed vil mennesket helt klart være subjekt for en “sjelens strategi” eller det man kunne titulere “inkarnasjonsplanen”, men dette forutsetter at den frie vilje har egenkraft til å påvirke eller skape avvik fra den høyere viljes inkarnasjonplan, for derigjennom, tross alt, å skape usikre forhold hva gjelder måloppnåelse. For det lille mennesket vil inkarnasjonsplanens innhold og/eller eksistens typisk være ukjent, og bl.a. av denne årsaken vil det dermed i teorien – for den særdeles skarpe iakttager – kunne være ikke helt umulig å observere at det lille mennesket synes å “følge”, men dog ikke “ha”, noe man kunne kalle en ubevisst strategi. En annen årsak kunne være at det lille mennesket ikke bare er på sin personlige sti hvor den frie vilje har ganske fritt utløp og kanskje til og med dominerer beslutningsprosessene, men at det lille mennesket i tilegg kan ha oppgaver av kollektiv art, det være seg oppgaver som martyr, innovatør, idrettshelt, samfunnsrefser, leder, kulturspreder o.a. i et tusentalls mangfold av muligheter, oppgaver som altså er “synkront i relasjon” til andre individer.

Som en del av besvarelsen synes det relevant å avgrense bruken av ordet “strategi” i relasjon til for eksempel adferdsmønstre som er tillært fordi man beveger seg i en kultur i den grad at kulturens normer legges inn som premisser for, eller grunnpilarer i, egne adferdsmønstre, det være seg som en bevisst taktisk manøver for å øke sin egen popularitet i den grad at man oppnår ønsket gruppetilhørighet, eller ubevisst som følge av menneskets grunnleggende hig etter den trygghet o.a. som finnes under konformitetens beskyttende vinger. Det ville bety en utflating av ordbruk å kalle noe av dette for en strategi. Det samme gjelder bevisst eller ubevisst utelatelse av komma i setninger i den hensikt å skape eksklusive eller eksluderende effekter. Tilsvarende kan man si at dersom man ved et uhell sparker i bordbenet og får vondt, så er det neppe et resultat av at det er skrevet ned på forhånd som et “au” i en inkarnasjonsplan eller strategi.

Med dette kan jeg si meg delvis enig med Elster påstand i pkt (1), så lenge man snakker om det lille mennesket. Derimot vil jeg stille et stort spørsmål vedrørende Elsters tilsynelatende utelukkelse av et sjelens bevisste nivå og andre hemmelige mekanismer, ved at “det innbyr ikke akkurat til hardt arbeid, om det var sånn”. Er det dette han mener? Med overveiende stor sannsynlighet eksisterer en høyere vilje som følger planer med strategisk innhold, i denne besvarelsen kalt Inkarnasjonsplanen. Jeg har som sagt ikke lest boken, men mine konklusjoner er derfor trolig på linje med Bordieu, til tross for store forskjeller i begrunnelser.

For å rulle litt tilbake og nærmere en debatt basert på observasjoner av individ og samfunn, avsluttes etter noe overveielse og stadigvekk under tvil med et par eksempler fra en indisierekke i utvikling. Betenkningen har vært at spennet fra ovenstående teoretiske utlegning til foreliggende indisierekke blir vel langt, bokstavelig talt fordi indisiene er basert på observasjon av utilsiktede virkninger av egne handlinger og derfor fremstår usammenhengende. Det kan bli litt voldsomt, og bli oppfattet støtende fra et akademisk ståsted, det vites ikke. På den annen side er Espen Askeladds “just-in-case” samleiver en del av norsk kultur, og hva gjør man ikke for å maksimalisere egne muligheter for gevinst ? Dessuten er indisierekken for lengst offentliggjort på referanse (1) på autonomt vis, og det ville derfor være puslete om denne besvarelsen skulle late som om dette ikke er tilfelle.

I presentasjon av indisier, må poenget bli å kunne vise til at tilværelsen totalitet vitterlig består av komponenter av typen X og iY. En observert og påvist komponent iY vil mer enn antyde at det eksisterer dimensjoner utenfor X, noe som i sin tur gir sannsynlighetsovervekt for eksistensen av et sjelens nivå, inkludert en høyere vilje som ellers forklart.

Indisie nummer 1: Familien gikk i 2007 til innkjøp av en pipip undulat kalt Noa, altså et kjæledyr. Det forelå som sedvanlig en liten ambisjon om at Noa skulle kunne si “flink gutt” o.a. Det var derfor en utilsiktet virkning at Noa ved ca 3 måneders alder begynte sin verbale karriere, og at han allerede ca en uke senere var fullt utlært og mestret lange setninger med utgangspunkt i 3 forskjellige språk, inkludert bl.a. lange utledninger forlengs og baklengs, svært morsomme sketsjer, treffende bemerkninger i øyeblikkets kontekst som hvem som helst kunne misunne ham, samt generell rådgivningstjeneste til familiens øvrige medlemmer og forhåndsvarsler av morgendagens hendelser. Siden har Noa snakket jevnt og trutt i timevis hver dag. Han er særdeles morsom. Juryen oppfordres til å studere nøye dokumentasjon tilgjengeliggjort på [1].

Dersom juryen ikke finner dokumentasjonen i form av lyd og videoopptak troverdig, inviteres juryen og Morgenbladet herved til selv å gjøre opptak av Noas talegaver, slik bl.a. Dagbladet har gjort og NRK har forsøkt. Vi kan imidlertid forsikre at opptakene er genuine. En kort vurdering av hva dette kan være finnes på [1], men det kunne være en oppgave i seg selv, gjerne i Morgenbladet, å debattere hva Noas snakkesalighet egentlig representerer. At “praten” på en eller annen måte representerer en dokumentert observasjon av den etterlengtede komponent iY, kan det sett herfra ikke herske tvil om.

Indisie nummer 2: Familiens gang ble i 1997 lasert i vakker varmgul og etter alle kunstens regler. Det var første gang, og det ble derfor utført lasering og re-lasering i nærmeste det uendelige før familierådet sa seg fornøyd. Ved en tilfeldighet ble det tatt bilde av veggen et par år tilbake, og da dette ved tilfeldighet nummer to ble krympet, viste det seg at veggen var full av tegninger, hovedsakelig av ansikter. Veggen har siden vært gjenstand for nøyere studier og avfotografering, og det viser seg at tegningene ligger lag på lag på lag som halvgjennomsikte og overlappende “kunstverk”.

Årsaken til at dette legges frem som indisie på eksistensen av en komponent iY, er at det ikke på noe tidspunkt forelå kunstneriske ambisjoner i den figurative genre. Kunstverkene er således et for oss oppsiktsvekkende eksempel på de såkalte utilsiktede virkninger. Det skal tilføyes at dersom veggen beskues på normalt vis, er det totalt umulig å få øye på noe figurativt, man ser kun en lasert vegg. Effekten er således sammenlignbar med avisenes bruk av halvtone teknikken; ved forstørring forsvinner informasjonen. Igjen, jury og Morgenbladet er herved invitert til selv å studere og eventuelt fotografere dette “exhibit #2”, som på noe prematurt og forenklet vis er dokumentert på referanse [1].   Referanser

– [1] http://www.noach.one.

Denne websiden er i kontinuerlig utvikling og forandring ettersom tiden tillater og er ikke frosset eller på annen måte tilpasset oppgaven utlyst i Morgenbladet.

Dokumentasjon på undulaten Noa finnes på denne linken:

http://www.noach.one/quantum-life/the-noa-material/, herunder alle linker til undersider, særlig http://www.noach.one/uncategorized/when-a-bird-speaks-using-human-language-or-gestures/

Dette utgjør en liten brøkdel av den dokumentasjon som er laget på Noa.

“Dokumentasjon” på figurer i laserte vegger, finnes på denne linken:

http://www.noach.one/quantum-life/multi-translucent-paintings/

Besvarelsen vil bli publisert her i etterkant av Morgenbladets videre publiseringer i tilknytning til oppgaven, det antas innen 2013.

 

Oppgave utlysning

Utgangspunkt: http://morgenbladet.no/samfunn/2013/elsters_utfordring#.UdUldueq6Qt basert på opprinnelig Jon Elsters kritikk

Harald Eia gir 100 000 kroner til den som kan tilbakevise Jon Elsters to innvendinger mot Pierre Bourdieus Distinksjonen.

To spørsmål skal besvares:

(1) Hvordan kan en strategi være ubevisst?

(2) Hvordan kan handlinger forklares av sine utilsiktede virkninger?

Besvarelsen skal inneholde et konsentrat på maksimalt 4000 tegn.

In English: Two questions must be answered:

(1) How can a strategy be unconscious?

(2) How can actions be explained by their unintended consequences?  

Vennlig hilsen

Carl Henrik Janson    Kyrresvei 35b    1369 Stabekk tlf  95 10 48 00    

Sammendrag   I filmen Good Will Hunting doserer Hunting (Matt Dillon) om at å løse en kryptokode vil kunne hjelpe soldater til å drepe 1500 afrikanere som Hunting ikke har noe uoppgjort med. Følgelig velger geniet å takke nei til tilbudet om å arbeide som kodeknekker i NSA. Filmens dialog antyder en sammenheng mellom en handling og dens utilsiktede virkninger.

Hvordan kan handlinger forklares av sine utilsiktede virkninger? Det er snedig godt spurt, og det er både oppdragende og befriende at noen våger å spørre slik. I det det spørres om virkninger er det selvfølgelig implisitt at disse er et resultat av faktiske observasjoner. Det bør kunne være en brukbar antagelse at sosiologenes diskusjoner og søken etter svar på de store spørsmålene ofte tar utgangspunkt i empiriske målinger av individ og kollektiv, slike som Distinksjonen synes å være basert på. Noen, trolig Bordieu, har observert eller målt at handlinger har utilsiktede virkninger. Oppgaven er dermed utformet slik at den er trygt plassert innenfor rammen av sosiologens kulturelle norm, men hvor er det egentlig spørsmålsstilleren vil føre oss med sin forunderlige formulering av typen “As below, so above”?

Det egentlige spørsmålet er i hvilken grad man som liten del av en stor helhet ikke bare er en representasjon av Helheten, men om det også er noe mer, et aktivt element? Det er i så fall en helt naturlig undring om dette ikke også innebærer at man kan bli en slags agent hvilket gjennom denne Helheten kan utrykke seg i en flommende resonans, en salgs “participation mystique” ?

En observasjon av mystisk mangel på separasjon mellom individ og helhet, innebærer det at det finnes skjebnemønstre som i det minste fungerer veiledende for hovedlinjene i et menneskeliv? Svaret er ja. Stikkordet er sjelens og dens “høyere vilje”, dette som motsats til definisjonen av “det lille mennesket”, som vi kan kalle oss selv. Hva er den høyere vilje, og i hvilken grad kan den tenkes å avvike fra den såkalte frie vilje, altså det man forbinder med det lille menneskets bevisste valg, handlinger, eller tilbøyeligheter? For at eksistensen av en høyere vilje skal gi mening, er det naturlig å peke til eksistensen av prinsippet om inkarnasjon, der det som basis må foreligge overordnede mål for en gitt inkarnasjon.

Hvis vi tenker etter er dette tematikk som i banalisert form ulmer rett under overflaten i hverdagen. Ta vår svakhet for varsler, mirakler, tegn og magiske hendelser; det er knapt noe annet tema som skaper like store bølger av nysgjerrighet eller avsky. Vi har for eksempel den klarsynte og andre spesielt utvalgte utstyrt med såkalt ekstra god intuisjon. Dette er egenskaper som av den nysgjerrige forbindes med noe nobelt eller flott. Dernest har vi en stor trend med skytsengler og da passer det bedre med ord som vennlig, beskyttende og vakkert. Så har vi den clairaudiente, den klarhørende, hvorpå vi er over i en mer tvilsom sjanger. Det blir for kraftig kost for folk flest når det oppstår direkte dialog med det som da kalles “den andre siden”.

Et annet og mer provoserende begrep er såkalt synkronisitet; at to eller flere hendelser er i meningsfull relasjon. Det som kan være krevende å forholde seg til, er at det må innebære at “den høyere vilje” rent praktisk sørger for at man beveger seg til hendelsens “møtested”. Hvordan i all verden skjer dette?

Leflingen med de spirituelle innslag i tilværelsen har uendelig mange mulige utrykksformer, men de representerer alle subjektive tilnærminger mot et mer objektivt nivå; sjelens nivå. For å nærme meg svaret på oppgaven er det ikke nødvendig å påvise at handlinger kan forklares av sine utilsiktede virkninger. Det er på en måte motsatt. Ved å påvise et sjelelig nivå er det overveiende sannsynlig at mange av de aksjoner vi foretar oss vitterlig har en hensikt på et sjelelig og ukjent nivå.

“Hvordan kan en strategi være ubevisst?” Hva menes med bevissthet? Er det begrenset til det lille menneskets bevissthet, eller kan en sjelens strategi for det lille mennesket være en sannsynlig realitet? Isåfall vil mennesket være subjekt for det man kunne kalle “inkarnasjonsplanen”, forutsatt at den frie vilje har egenkraft til å påvirke eller skape avvik fra denne. En slik plan kan kalles strategisk, og den er oss ukjent.

For å rulle litt tilbake og nærmere en debatt basert på observasjoner av individ og samfunn, avsluttes etter noe overveielse med et par eksempler fra en indisierekke i utvikling. Indisier på en imagine komponent i tilværelsen, som i sin tur sannsynliggjør et sjelelig nivå.

Indisie 1: Undulaten Noa. Dyret snakker for intelligent til at det kan være mimikk. Indisie 2: En lasert vegg som viser seg å inneholde figurative “kunstverk”. Indisier er nærmere dokumentert på noachsw.com  

Copy Protected by Tech Tips's CopyProtect Popup Images .