To be approached with curiosity and open-mindedness.

Spades-Descention

SPADE MUSINGS

Lite peis studium

 

Figuren nedenfor gjelder Dovre 2575 rentbrennende peisinnsats, som vi monterte i desember 2018. Vi ønsker oss en varmelagrende peis, men måtte gå for rimeligste alternativ ved denne korsvei.

Vi har målt temperaturen 5 forskjellige steder i kretsløpet, og denne figuren viser temperatur 1 meter ned i pipeløpet, målt med trådløst steketermometer av ukjent kvalitet. Den absolutt korrekte temperatur er dog ikke så viktig, da vi ønsker å se forskjellene på ulikt bruk.

Den røde kurven tilsvarer bruk i.h.t bruksanvisning, det vil si at (1) peisdøren er lukket og (2) oppstartsventil lukkes når bålet har tatt godt fyr, denne gangen etter ca 10 minutter. Den gule kurven tilsvarer den røde, selv om opptenningstiden (tilfeldig) var noe lengre, men her ble oppstartsventilen aldri lukket. Det kan observeres hvordan denne type feilbruk har relativt store konsekvenser for pipetemperaturen, altså at den gule kurven ligger høyere enn den røde. Her fyres det altså friskt for kråkene.

Den grå kurven viser opptenning med åpen peisdør, nå erstattet med gnistfanger. Dermed brenner det “raskere”, med den følge at det var nødvendig med påfyll etter drøye 40 minutter. Dette tilsvarer da en gammeldags åpen peis, og er egnet til å illustrere at lukkede innsatser riktig brukt representerer et vesentlig steg i riktig retning.

Ut fra pipetemperatur, ser man enkelt at riktig bruk av innsatsen gir en mer energiøkonomisk forbrenning, selvsagt fordi temperaturen i pipen bør være lavest mulig, slik at varmen ledes inn i rommet, istedenfor ut til kråkene.

Forskjellene i disse kurvene kan enkelt observeres ved følt stråling fra peisinnsatsen. Den røde kurven ga vesentlig sterkere varmefølelse enn de øvrige eksperimenter.

Kakkelovn vs rentbrennende peisinnsats

Ifølge Kakkelovnsmakeriet AS og andre som driver med varmelagrende peisløsninger, er temperaturen i pipen mellom 30 og 80 grader for det tilfelle at peisen er en varmelagrende kakkelovn. Man kan anta at tilsvarende tall gjelder for andre (avanserte) varmelagrende peisløsninger, for eksempel Masseovn fra Danmark, eller Norpeis sin modeller av typen Salzburg, som stort sett ikke er i salg i Norge, men i Finland. På markedet finnes også Varmepipa, der akkumulatoren er integrert i selve pipen. Smart løsning og vi har venner som skryter mye av denne.

For nevnte Dovre 2575 derimot, har vi sett pipetemperaturer opp mot 250 grader , for øvrig en innsats som trolig er like bra eller dårlig som en hvilken som helst innsats fra ulike leverandører. På sine premisser fungerer den bra.

Som en noe konservativ tilnærming, har vi da definert at 80 grader for en kakkelovn vil tilsvare 200 grader for en vanlig rentbrennende peis, siden 200 grader tilsvarer maks temperatur for en vanlig opptenning. Den hvite kurven nedenfor er dermed en kalkulert linje for en tenkt kakkelovn.

Dette er egnet til å illustrere hvor voldsomt mye mer energiøkonomisk – og miljøvennlig – en kakkelovn er, målt mot en vanlig rentbrennende innsats uten varmelagringsfunksjon: Hele den røde flaten tilsvarer energi som går rett ut av pipa, og altså til kråkene.

Ifølge Christiania Vedforretning, som intervjuet på NRK p2 forleden dag, er det solgt 40-50000 rentbrennende peisinnsater i Oslo området det siste året, langt de fleste uten varmelagrende funksjon.

Dette skulle være egnet til å illustrere at dersom man ønsker seg energiøkonomiske og miljøvennlige peisløsninger, så er den pågående “bokspushing” av peiser uten varmelagring ikke helt optimal.

Ved besøk for eksempel i butikkene til Varmefag kjeden, bekreftes dette. Her er det ikke mye snakk om varmelagrende (varmeakkumulerende kaller noen det) peiser. Kulturen mangler.

Litt skremt blir man jo av denne konklusjonen, i en verden som er til tider fanatisk opptatt av miljøvennlige løsninger. Eller hva synes du?

Tilslutt vises oversikt over alle temperaturmålinger fra den måling hvorfra den røde kurven ble hentet.

Temperatur inne i innsatsen (grå kurve) er målt med IR meter. Det kan observeres at når oppstartsventil lukkes, og (i dette tilfelle) sekundærluftventilen settes til et fungerende minimum, så stiger temperaturen voldsomt inne i innsatsen. Denne varmen vil så transporteres til rommet som oppvarming, delvis som strålevarme, og delvis fordi luften over innsatsen (grønn kurve) varmes opp og skaper luftrotasjon.

Dippen i den grå kurven ved 294 grader skyldes for øvrig romstering med glørne, som satte fart i bålet igjen. Det bør man holde på med.

Ikke så verst, men målt mot en varmelagrende peis; helt ubrukelig dårlig.